Gunnlaug Ormstunge

Gruppe: Per Inge, Henrik N, Sander og Anders S

Generelt:

Dette er en skaldesoge, i skaldesoger er skalder hovedpersonen, her er skalden Gunnlaug hovedpersonen. Handlingen er fra ca år 1000. Sagaen ble skrevet ned i løpet av 1200- tallet. Handlingen i denne sagaen finner sted omtrent på den tiden da kristendommen gjorde sitt inntog i Norge. Som for eksempel når Ånund og folket hans gjemmer seg i kirken. Temaet for sagaen er ære, ulykkelig kjærlighet og hat. Store deler av handlingen omhandler hele slekter. Kronologien i sogaen er ubrutt, den går fra start til slutt. Historien hopper ikke fram og tilbake i tid.

A:

Hvordan er synsvinkelen? Dømm og gi kommentar.

Synsvinkelen er autoral, Fortelleren er ikke med. Du får aldri vite hva personene tenker, og tenker om hverandre. Eller hva de føler. Fortellermåten er objektiv og likegyldig i det han forteller. Det som fortelles skal være minst mulig dramatisk, og derfor er underdrivelser brukt flittig gjennom hele sagaen. Underdrivelse er for eksempel at en dreper en drage som om at det ikke var noe. Synsvinkelen kan sammenlignes med et referat i dag.

B:

Fortelleren kommenterer ikke. Han er nøytral gjennom hele fortellingen. Fortellingen er refererende. Som om den som skrev sagaen var med Gunnlaug Ormstunge hele tiden, og kartla alt han gjorde. Forfatteren er allvitende, for eksempel når gunnlaug reiser til andre land har fortelleren kjennskap til hvem som regjerte der. Dette understreker at fortelleren vet alt og er alle steder. Et annet eksempel på at forfatteren er allvitende kan forstås bedre av følgende eksempel ” Torstein hette ein mann, han var son til egil, son til skallagrim, son til kvellulv, herse fra Noreg, mor til Torstein hette Åsgerd bjørnsdotter”.

C.

Fortelleren overlater personenes følelser og tanker til mottakerens fantasi. Men med hjelp av kvad føres mottakeren tanker i riktig retning om hva personen tenker og føler. Man får også et inntrykk av personene gjennom handlingene de har gjort. Et eksempel er når Gunnlaug får kne ut av ledd, og da får vi et inntrykk av at han er svak og er kanskje ikke klar for og sloss mot Ravn. Men så setter han kneet på plass og viser at han har viljestyrke.

D.

Fortelleren utdyper seg mer når det skjer viktige hendelser i sogaen. Som når det holdes holmgang. Når han Gunnlaug er skald hos konger kan det stå at han bodde der i ett år uten videre utdypning av oppholdet. ”Gunnlaug var hos kongen om vinteren og var vel vørd”. Viktige hendelser blir ”markert” ved samtaler. For eksempel når Gunnlaug utfordrer Ravn til holmgang.

Islendingsagaer

Jeg fikk 30 min til å finne ut alt jeg kan om Islendingsagaer, dette er altså en ”deadline” oppgave. Her er fakta og andre opplysninger om islendingsagaer.

1200-tallet kom til å bli det rikeste århundret for middelalderlitteraturen på Island. Det store historieverket Heimskringla ble til i 1230-årene. I tillegg ble det skrevet sagaer om biskoper og stormenn i samtida. Mange regner likevel islendingesagaene som det mest originale bidraget fra Island i middelalderen. Omkring 1200 bodde det i overkant av 50 000 mennesker på Island. De fleste var etterkommere etter landnåmsmennene, utflyttere fra Norge som hadde befolket Island i landnåmstida fra 860 til 930. Landnåm betyr ”å ta land”. Vi kjenner til underkant av 40 islendingesagaer. Handlingen går som regel for seg i landnåmstida og fram til 1030, da kristendommen hadde festet seg, altså i en slags pionertid for befolkningen på Island. Hoverpersonene i sagaene er ikke konger, adelsmenn og prinsesser, men vanlige kvinner og menn på Island, riktignok av god ætt, men vi møter også vanlige bønder og treller. Handlingen foregår på Island, men også andre steder, for vi følger ofte hovedpersonene på reiser til andre land som Norge, Irland og England. Sagaene har ulik lengde. De lengste sagaene: Njåls saga, Egils saga og Sagaen om laksdølene, kan vi sammenlikne med omfattende romaner, og mange personer er med i handlingen. Andre sagaer er kortere slik som Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og Sagaen om Ramnkjell Frøysgode. Handlingen spinner gjerne rundt en konflikt mellom enkeltindivider eller mellom ætter. Å opprettholde æren var viktig for sagaheltene. En urett måtte derfor gjengjeldes, og på denne måten kunne mange mennesker bli trukket inn i en voldsspiral der drap var utgangen. Sagaene er likevel noe mer enn overfladiske skildringer av vold og drap, og det er nok grunnen til at de har fascinert lesere fram til i dag. Vi møter kvinner og menn i ulike situasjoner der mange slags følelser og mellommenneskelige forhold er å skildre: Kjærlighet, sjalusi, egoisme, raushet. Osv

Islendingesagaene er realistiske på en måte som skiller dem ut fra annen middelalderlitteratur. De handler om mennesker som har levd. Menneskene er ofte idealisert, og de utfører bragder på grensa av det mulige, men sagaene glir ikke over i rene eventyrfortellinger, slik mye annen litteratur fra den tida den gjør.

«Saga» har sammenheng med verbet segja, og kan oversettes med fortelling. Sagaene er sannsynligvis basert på en rik muntlig tradisjon, og det er omdiskutert om sagaene skal ses på som historie eller diktning. Begivenhetene fortelles i strengt kronologisk orden.

Middelalderen

Bilde

Tidlig på middelalderen generelt

- Historisk epoke i middelalderen (tidlig- høy- senmiddelalderen)
- Den tidlige middelalderen er en historie fra slutten på Romerriket
- Antikken (vanskelige å fastslå tid, antikken = før i tida)
- Romerriket var i en krise på slutten av antikken
- Gjaldt spesielt vestromerriket
- Befolkningen sank fra 65 millioner til 50 millioner (20%, fra år 150 til 400)
- Avlingene ble redusert ganske kraftig
- Befolkningsgrupper inntok vest-Eurpoa


Romerrikets nedgang                                                                                       

- De gikk som sagt gjennom en rekke forskjellige kriser i slutten av antikken
- Disse krisene skulle ende på kollaps i riket
- Dette gjaldt spesielt vestromerriket
- Fra år 150 til 400 synker befolkningen fra 65 millioner til 50 millioner
- Den nedgangen ble knyttet til den kalde perioden
- Temperaturnedgang førte til sterkt reduserte avlinger
- Germanerne nådde Svartehavet og dannet konføderasjoner som skulle gi Romerriket stor motstand
- Goterne danne et kongedømme i vest og et i øst

Folkevandringstiden

- Goterne og vandalene inntok vest-Europa
- De levde på krig og plyndring
- Roma hadde gode arvinger
- Romerne var kristne med katolsk utvikling
- Germanerne kjente lite til byene, penger og skrift




Høymiddelalderen generelt

- Fra 1050 til 1300 (år)
- Eksplosiv befolkningsvekst i Europa
- Sosialt og endring i politikken
- År 1250 nådde økonomien et vestnivå
- Svartedauden, krig og økonomiske problemer
- Barbariske invasjoner ble mer politisk styrt
- Ungarn fikk et kongedømme som ble kjent i resten av Europa

Norden

- I Norden ble de forskjellige landene mer samlet og kristnet i Europa
- Dette var slutten på vikingtiden
- Danmark hadde en storsuksess der han var konge over Danmark, Norge og England
- Kongen het Knut den mektige
- Disse landene (Danmark, Norge og England) var ikke erobret
- Knut døde og England gikk tapt, mens Norge løsrev seg


De britiske øyer

- Normannernes erobring i England ble styrt av fransktalende adel
- De (Normannernes) invaderte Irland, og Skottland og Wales ble gjort til vasallstater på samme tid
- Skottland vant tilbake sin uavhengighet

Tyskland og Frankrike

- Karl den store karolinske riket ble delt i 3 deler
- Lothringen, det var den minste, denne gikk etter hvert i oppløsning
- Vestre delen konsoliderte seg som kongeriket i Frankrike
- Østre delen som sammensluttende kongeriket i Tyskland
- Både fransk kongedømme og tysk-romerske ble stormakter i Høymiddelalderen

Sør-Europa

- Iberiske halvøy som hadde vært okkupert av maurerne’
- De nordøstlige delene på tiden var kristnet
- Maurerne ble fordrevet fra Spania av kristne konger, Castilla var i kongeriket den gang
- Italia vokste de forskjellige byene basert på handelen i Øst
- De byene som vokste seg størst var Pisa, Amalfi, Genova og Valencia

Øst-Europa

- Kievriket nådde sitt høydepunkt
- Polen ble etter hvert en helt engen stat
- Mongolske invasjoner skulle få store konsekvenser, de invaderte, plyndret og erobret flere land


Senalderen generelt

- Fra år 1300 til 1500
- 1300 tallet var det en periode med blomstring både befolkningsmessig og kulturelt som ble avbrutt av en rekke tilbakeslag
- Hungersnød, svartedauden og andre pester reduserte befolkningen til det halve
- Det kom sosial uro og krigføring
- England og Frankrike er igjennom bondeopprør, og hundreårskrigen
- I 1300 tallet var det en fremgang i kunst og vitenskap

Storbritannia

- Slaget ved Bannockburn ble slutten på Englands streb etter å få kontroll over Skottland
- England rettet synet over på Frankrike, og dermed ble det krig (hundreårskrigen)
- Henrik Vs sørget for en kortvarig forening mellom de to kongedømmene
- Henrik Vi (broren til Henrik Vs) sørget for at alle de tidligere båndene ble kuttet
- Henrik VIIs kom til tiltredelse etter krigen



Skandinavia

- Mislykket union med Sverige og Norge
- Dansk union som Sverige var et motvillig medlem i
- Norge var et underordnet medlem helt til 1814
- Grønland døde ut under flere mystiske omstendigheter


Vest- og sentral-Europa

- Fransk Valoisdynatiet som etterfulgte Captetingerdynastiet. De var fra starten uten makt i sitt eget land
- Det var på grunn av de engelske styrkene og hertugdømmet
- Tyskland forble makten til rikets oppløsning i 1806

Øst-Europa

- Et dominerende rike til de sørlige delene i Øst-Europa når det gjaldt politikk
- I 1453 falt riket og kollapset nesten i skatteskyld
- Ved samme årstall ble Østeuropeiske områder stadig kontrollert av tyrkere helt til 1683
- Litauen var sentrert i utviklingen som skulle bli polsk-litauiske union
- Ivan III sørget for at Russland fikk en nasjonalstat mot slutten av 1400 tallet


Litt Litteraturhistorie

- Dette er en utvikling gjennom de forskjellige tidene, sånn som middelalderen
- Antikken beskriver vestlig litteratur
- Grekerne formet litteraturen som kan ha gått i arv
- Litteraturen i Roma i den klassiske perioden fra 80 f.Kr til 110 e.Kr.
- Cicero var en stor dominerende forfatter i Roma
- Vi regner med at Middelalderen i Europa var fra 500 til år 1500
- År 1000 dreide litteraturen seg om tro og religion