opplysningstid (1700-talet)

Opplysningstiden er den perioden i historien hvor mennesket begynte å bli kritisk til samfunn og religion. Tiden mellom ca 1690 og ca 1800 (også oppgitt med 1700-1789), blir kalt opplysningstiden, tiden hvor mange mennesker satte spørsmålstegn ved politisk styresett, samtidig som de hadde en stor tro på menneskets evner og styrke.

Opplysningstidens nye tenkemåte fikk sitt gjennombrudd i frankrike, der filosofer som Voltaire og Diderot jobbet for å finne nye gjennombrudd i naturvitenskapen. Økonomi, handel og teknologi får en opptur på grunn av nye tenkemåter. Ettersom folk begynte å stille seg kritiske til styresett, politikk og religion, fikk vi flere revolusjoner i Europa. Uanhengighetserklæringen, Den Franske Revolusjon med flere. På grunn av utviklingen i handel og økonomi fikk vi den industrielle revolusjon, som igjen gjorde hverdagen enklere, og arbeid mer effektivt for folk flest. Dampmaskinen skal ha mye av æren for at bønder og vanlige folk fikk en mye mindre krevende arbeidsdag, samt effektivisering av jordbruk og skogbruk.

Europa var preget av oppgangstider. Den økonomiske veksten i sammenheng med den industrielle revolusjon gav ”handelsborgerskapet” en skikkelig storhetstid. Handelsborgerskapet er det den klassiske diktningen og litteraturen generelt kan knyttes opp mot på denne tiden. Den røde tråden gjennom hele Opplysningstiden er troen på fornuften.
 Hovedtrekkene i den litterære perioden er at det ikke lengre skulle være forbeholdt ”fiffen” å lese dikt og bøker. Forfattere begynte å foretrekke et større publikum, i form av den vanlige mannen i gata. Og mye av litteraturen fra opplysningstiden er preget av hverdagslige fortellinger, samt dagligdagse problemstillinger. Dette er fordi vanlige folk skulle kunne kjenne seg igjen i det de leste.

Fra handelsborgerskapet fikk vi flere store diktere. Ludvig Holberg (1684-1754) ble født i Bergen i1684, og blir i dag sett på som Nordens aller største forfatter/dikter og filosof gjennom Opplysningstiden. Han skrev mange ”satirer” (”vittig spott, det vil si en forteller- eller kunstform som kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtida på en humoristisk og poengtert måte”, som Wikipedia.no så godt beskrev det) Men er nok mest kjent for sine komedier, som ”Jeppe På Bjerget” (1722). Denne komedien handler om bonden Jeppe, som har mange bekymringer og problemer her i livet. Han er på kant med kona og ridefogden. Problemene med hans kone, Nille, er delvis forårsaket av at Jeppe er alkoholiker. Men i all sin sorg, drikker Jeppe bare ennå mer enn før, og problemene blir stadig større.

Da baronen ser Jeppe som ligger og sover ut rusen i en møkkahaug, bestemmer han seg for å ha det litt moro på Jeppes bekostning. Jeppe blir kledd ut i finstasen til Baronen, og når han omsider våkner opp med tømmermenn og fyllesyke, ligger han i baronens flotte seng. Moralen i denne komedien er til slutt, at Konger på denne tiden ofte levde i overflod, og hadde en tendens til å undertrykke de som var lavest på rangstigen. Det er klart at denne komedien appellerer til datidens bønder og vanlige folk!

Renessansen

Renessanse betyr gjenfødelse, og for renessansemennesket er det tankene, filosofien og menneskesynet fra antikkens Hellas og Roma som nå fødes på ny.

Økonomiske oppganger fører til mer frihet og flere muligheter. Etter mange år med sykdommer og kriger blir det endelig oppgang. Nye handelsforbindelser og nye, frie markeder oppstår, og de store oppdagelsene mot slutten av 1400-tallet åpner muligheten for rikdom og velstand innenfor handel og skipsfart.

Renessansens nyvunne frihet innenfor åndsliv, kunst og kultur kunne få svært konkrete utslag. Leonardo da Vinci dissekerte til og med lik for å lære mer om menneskelig anatomi.

Don Quijote er den første moderne romanen. Hamlet er en tragedie av William Shakespeare som antas å ha blitt skrevet mellom 1599 og 1601. Skuespillet er satt til Danmark og forteller historien om hvorledes prins Hamlet ønsker å hevne seg på sin onkel Claudius, som har drept Hamlets far, kongen av Danmark, og deretter erobret tronen og ektet Hamlets mor. Forfatteren er William Shakespare.

Renessansen spredte seg utover Europa. Renessansen kom på 1400-tallet, mens i Norge kom det ikke noe før i 1643. Derfor ble det en sen renessanse.

Peder Clausson Friis skrev flere topografiske (geografiske) skrifter, samt noen små avhandlinger om ”Diur, Fiske, Fugle og Træer udi Norge”.  Pedersson Beyer skrev om Renessansen i Europa.

Historia om Glenn Anton

Tittel: Historia om Glenn Anton

Gitt ut: 1997

Forfattar: Thor Soltvedt

Sjanger: Roman

Sidetal: 195

Ein skildring av hovudpersonen

Glenn hadde mange problem. Det eine var at han stamma for mykje. Det andre var at han ikkje høyrde så bra, og han ville ikkje byrja med høyreapparat når han var begynt på vgs. Glenn røykte veldig mykje, og han drakk. Noko som ikkje var så bra. Glenn hadde ein ganske problematisk familie.

Glenn Antons familieforhold

 På  nyttårsaftan sat Glenn Anton heime. Glenn vart invitert på fest, men ville væra heime med sin far. Glenn og faren sat i stua og så på TV. Dei drakk juleøl, og faren til Glenn blei drita full. Glenn måtte hjelpa faren i seng. Glenn blei bare brisen. Moren til Glenn ringde til sønna sin.  Ho ringde frå Amerika, slik som ho pleie kvart år. Mora snakka norsk-amerikansk, og språket blei bare verre og verre. Faren til Glenn prøvde å ta sjølvmord heime.

Sammendrag av handlinga

Etter klokka fire får Glenn gjera det han vil i fengselet. Det han har gjort er å skriva ein helt sprø historie om seg sjølv. Han skriv om kvifor han sit i fengsel. Han skal sitte i fengsel i 15 månadar. Det han skriv om er det gale som hende på skulen.

Glenn begynte på yrkesskulen. Den verkstaden dei bruka lukta sagflis og treplankar. Det var høgt under taket. Læraren til Glenn foreslo at dei kunne ha ein lek der de skulle bli betre kjende med kvarandre. Det hadde dei begynt med på vgs. Glenn fekk vete at dei skulle gå tømrar til jul, og murar resten av året. Han hatet murarar, dei skulle få eit grundig kurs i murarpuss, stein og betongarbeid. Det likte han ikkje i det heile tatt. Glenn hadde mange problem, han stamma veldig mykje og høyrde ikkje så veldig bra. Alle elevar som var nye på skulen skulle få en omvisning der. Det vil si at man skulle bli kjend med skulen og miljøet. Dei gjekk over til Teoribygningen der vaktmeisteren og hunden hans høyrde til. De skulle helse på vaktmeisteren som sat inne på eit lite kontor. Det lukta verkeleg ille, blanding av olja og hundepiss. Etterpå gjekk dei til kantina der det var mykje god mat, og fortsetta mot kjøkenet. Klassen til Glenn fekk seg en skikkeleg omvisning. All undervisninga dei fekk var på Asylet. Det var der vaktmeisteren høyrde til. Midt i yrkesteoritimen gjekk brannalarmen. Glenn fekk dottar i øyrene, men elska lyden av brannalarmen. Det var bare en elev som hadde slått på glaset til brannalarmlutløysaren.

I en lunsjpause var det og ein brann. Det var nede i kjellaren, men lærarane fekk heldigvis slukket den. Etter en stund kom brannvesenet. Lærarane blei litt redde, dei lurde på om det var ein pyroman på skulen? Lærarane kunne ikkje forstå kven dette kunne vera, men nokon måtte det jo vera. Neste dag kom det i avisa, og Sagen hadde avisa med seg. Sagen var ein lærar. Dei fekk lesa det ein etter ein. Glenn blei tatt ut av norsktimen på grunn av brannen som var på torsdagen. Rådgivaren spurde han om mange spørsmål som hadde med brannen å gjera, men han nekta å sei at det var han som gjorde det. Rådgivaren mistenkte Glenn, for han hadde vært borti flammar før. Glenn stamma veldig mykje da han ble spurt alle de merkelege spørsmåla. Etter at han hadde blitt spurt om brannen på torsdag, gjekk han attende til timen. Det var mange som spurte om det var han som hadde tent på, og om han hadde blitt ein pyroman.

Det blei nyttår, og Glenn skulle vera heime med faren. Moren hans var i Amerika. Etter nyttårsferien skulle Glenn på skulen att. Det var ein av dei siste dagane på tømmerverkstaden. Dei hadde laga eit skur, og var så godt som ferdige med det. Dei hadde bare litt spikring og nokre boltar som skulle på plass. Då dei var ferdige, løfta dei taket oppå skuret. Til slutt blei redskapsskurane ferdige, og dei blei malt svarte.

Sjefsterroristen hadde råkjørd  og til slutt hadde han kjørd ned Kjell, hunden til vaktmeisteren. Det var nokre bein så knakk, og dei klarte ikkje å fiksa beinbrudda. Kjell måtte avlivast, og flagget var på halv stang. Sjefsterroristen burde blitt fratatt førarkortet.

Då dei skifta over til murarar blei det betre. Han syntes det var kjekt å mura. Murarverkstedet var dobbelt så stort så tømmarvekstedet. Det var herleg, og verkstaden låg i første etasje. Dei fekk mura piper, og Glenn storkosa seg. Det var veldig kjekt å mura piper. Læraren Pipen meinte at pipen til Glenn vart fin.

Tassen og Glenn vart klar til å slå til den fyste fredagen i mai. Det blei ein avtale, og hevnen skulle bli søt. Dagane gjekk, og det blei fredag. Tassen og Glenn gjorde seg klar i lunsjpausen med nokon forberedelsar. Dei gjekk mot Asylet, og mot verkstaden. Tassen opna døra til verkstaden for å sjå kor Sagen var. Dei lista seg inn og gjekk bort til trappa der jomfruburet var, og gjekk inn i jomfruburet Sagen rota i nokre papir, men merka dei heldigvis ikkje. Sagen gjekk bort etter 10 minuttar. Tassen og Glenn kom inn att til verkstaden. Dei tok opp sprayboksane, og Glenn løp bort. Etterpå spraya han på heile golvet, og hele golvet vart gult. Tassen spraya hakekors på veggar og utstyr, og ville vekk herifrå. Glenn fant fram termosen med bensinen, og tømde den over redskapsskura. Han fann fram lighteren, og tente på. Innan nokre sekundar var begge skura overtent. Tassen blei heilt hysterisk. Glenn stod så nær flammane han kunne, og så på brannen. Brannalarmen gjekk, og Tassen sprang vekk. Glenn kom omtrent rett etter Tassen. Då Glenn var ute høyrde han brannsirenar. Politiet kom og henta Glenn i 6 tiå, og han ville skriva ein lapp til faren som lå og sov. Det gjorde han, og blei kjørd til fengselet like etterpå.

Tassen som ven

Glenn syntes Tassen var heilt grei, og han lika Tassen ganske godt. Sjølv om han vart veldig frekk i munnen, og fortalde dei grovaste vitsane han hadde. Tassen virka så liten og ufarleg, og i grunn ganske ålreit.

Min meining om boka

Eg syntes dette var ei god bok, veldig kjekk å lesa. Boka vart  ganske interessant og eg lika ho godt. Det vart mykje som hende, og det var og  mykje spennande. Det er ei bok som er kjekk å skriva om, og som kan anbefalast til andre.

Gunnlaug Ormstunge

Gruppe: Per Inge, Henrik N, Sander og Anders S

Generelt:

Dette er en skaldesoge, i skaldesoger er skalder hovedpersonen, her er skalden Gunnlaug hovedpersonen. Handlingen er fra ca år 1000. Sagaen ble skrevet ned i løpet av 1200- tallet. Handlingen i denne sagaen finner sted omtrent på den tiden da kristendommen gjorde sitt inntog i Norge. Som for eksempel når Ånund og folket hans gjemmer seg i kirken. Temaet for sagaen er ære, ulykkelig kjærlighet og hat. Store deler av handlingen omhandler hele slekter. Kronologien i sogaen er ubrutt, den går fra start til slutt. Historien hopper ikke fram og tilbake i tid.

A:

Hvordan er synsvinkelen? Dømm og gi kommentar.

Synsvinkelen er autoral, Fortelleren er ikke med. Du får aldri vite hva personene tenker, og tenker om hverandre. Eller hva de føler. Fortellermåten er objektiv og likegyldig i det han forteller. Det som fortelles skal være minst mulig dramatisk, og derfor er underdrivelser brukt flittig gjennom hele sagaen. Underdrivelse er for eksempel at en dreper en drage som om at det ikke var noe. Synsvinkelen kan sammenlignes med et referat i dag.

B:

Fortelleren kommenterer ikke. Han er nøytral gjennom hele fortellingen. Fortellingen er refererende. Som om den som skrev sagaen var med Gunnlaug Ormstunge hele tiden, og kartla alt han gjorde. Forfatteren er allvitende, for eksempel når gunnlaug reiser til andre land har fortelleren kjennskap til hvem som regjerte der. Dette understreker at fortelleren vet alt og er alle steder. Et annet eksempel på at forfatteren er allvitende kan forstås bedre av følgende eksempel ” Torstein hette ein mann, han var son til egil, son til skallagrim, son til kvellulv, herse fra Noreg, mor til Torstein hette Åsgerd bjørnsdotter”.

C.

Fortelleren overlater personenes følelser og tanker til mottakerens fantasi. Men med hjelp av kvad føres mottakeren tanker i riktig retning om hva personen tenker og føler. Man får også et inntrykk av personene gjennom handlingene de har gjort. Et eksempel er når Gunnlaug får kne ut av ledd, og da får vi et inntrykk av at han er svak og er kanskje ikke klar for og sloss mot Ravn. Men så setter han kneet på plass og viser at han har viljestyrke.

D.

Fortelleren utdyper seg mer når det skjer viktige hendelser i sogaen. Som når det holdes holmgang. Når han Gunnlaug er skald hos konger kan det stå at han bodde der i ett år uten videre utdypning av oppholdet. ”Gunnlaug var hos kongen om vinteren og var vel vørd”. Viktige hendelser blir ”markert” ved samtaler. For eksempel når Gunnlaug utfordrer Ravn til holmgang.

Islendingsagaer

Jeg fikk 30 min til å finne ut alt jeg kan om Islendingsagaer, dette er altså en ”deadline” oppgave. Her er fakta og andre opplysninger om islendingsagaer.

1200-tallet kom til å bli det rikeste århundret for middelalderlitteraturen på Island. Det store historieverket Heimskringla ble til i 1230-årene. I tillegg ble det skrevet sagaer om biskoper og stormenn i samtida. Mange regner likevel islendingesagaene som det mest originale bidraget fra Island i middelalderen. Omkring 1200 bodde det i overkant av 50 000 mennesker på Island. De fleste var etterkommere etter landnåmsmennene, utflyttere fra Norge som hadde befolket Island i landnåmstida fra 860 til 930. Landnåm betyr ”å ta land”. Vi kjenner til underkant av 40 islendingesagaer. Handlingen går som regel for seg i landnåmstida og fram til 1030, da kristendommen hadde festet seg, altså i en slags pionertid for befolkningen på Island. Hoverpersonene i sagaene er ikke konger, adelsmenn og prinsesser, men vanlige kvinner og menn på Island, riktignok av god ætt, men vi møter også vanlige bønder og treller. Handlingen foregår på Island, men også andre steder, for vi følger ofte hovedpersonene på reiser til andre land som Norge, Irland og England. Sagaene har ulik lengde. De lengste sagaene: Njåls saga, Egils saga og Sagaen om laksdølene, kan vi sammenlikne med omfattende romaner, og mange personer er med i handlingen. Andre sagaer er kortere slik som Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og Sagaen om Ramnkjell Frøysgode. Handlingen spinner gjerne rundt en konflikt mellom enkeltindivider eller mellom ætter. Å opprettholde æren var viktig for sagaheltene. En urett måtte derfor gjengjeldes, og på denne måten kunne mange mennesker bli trukket inn i en voldsspiral der drap var utgangen. Sagaene er likevel noe mer enn overfladiske skildringer av vold og drap, og det er nok grunnen til at de har fascinert lesere fram til i dag. Vi møter kvinner og menn i ulike situasjoner der mange slags følelser og mellommenneskelige forhold er å skildre: Kjærlighet, sjalusi, egoisme, raushet. Osv

Islendingesagaene er realistiske på en måte som skiller dem ut fra annen middelalderlitteratur. De handler om mennesker som har levd. Menneskene er ofte idealisert, og de utfører bragder på grensa av det mulige, men sagaene glir ikke over i rene eventyrfortellinger, slik mye annen litteratur fra den tida den gjør.

«Saga» har sammenheng med verbet segja, og kan oversettes med fortelling. Sagaene er sannsynligvis basert på en rik muntlig tradisjon, og det er omdiskutert om sagaene skal ses på som historie eller diktning. Begivenhetene fortelles i strengt kronologisk orden.

Middelalderen

Bilde

Tidlig på middelalderen generelt

- Historisk epoke i middelalderen (tidlig- høy- senmiddelalderen)
- Den tidlige middelalderen er en historie fra slutten på Romerriket
- Antikken (vanskelige å fastslå tid, antikken = før i tida)
- Romerriket var i en krise på slutten av antikken
- Gjaldt spesielt vestromerriket
- Befolkningen sank fra 65 millioner til 50 millioner (20%, fra år 150 til 400)
- Avlingene ble redusert ganske kraftig
- Befolkningsgrupper inntok vest-Eurpoa


Romerrikets nedgang                                                                                       

- De gikk som sagt gjennom en rekke forskjellige kriser i slutten av antikken
- Disse krisene skulle ende på kollaps i riket
- Dette gjaldt spesielt vestromerriket
- Fra år 150 til 400 synker befolkningen fra 65 millioner til 50 millioner
- Den nedgangen ble knyttet til den kalde perioden
- Temperaturnedgang førte til sterkt reduserte avlinger
- Germanerne nådde Svartehavet og dannet konføderasjoner som skulle gi Romerriket stor motstand
- Goterne danne et kongedømme i vest og et i øst

Folkevandringstiden

- Goterne og vandalene inntok vest-Europa
- De levde på krig og plyndring
- Roma hadde gode arvinger
- Romerne var kristne med katolsk utvikling
- Germanerne kjente lite til byene, penger og skrift




Høymiddelalderen generelt

- Fra 1050 til 1300 (år)
- Eksplosiv befolkningsvekst i Europa
- Sosialt og endring i politikken
- År 1250 nådde økonomien et vestnivå
- Svartedauden, krig og økonomiske problemer
- Barbariske invasjoner ble mer politisk styrt
- Ungarn fikk et kongedømme som ble kjent i resten av Europa

Norden

- I Norden ble de forskjellige landene mer samlet og kristnet i Europa
- Dette var slutten på vikingtiden
- Danmark hadde en storsuksess der han var konge over Danmark, Norge og England
- Kongen het Knut den mektige
- Disse landene (Danmark, Norge og England) var ikke erobret
- Knut døde og England gikk tapt, mens Norge løsrev seg


De britiske øyer

- Normannernes erobring i England ble styrt av fransktalende adel
- De (Normannernes) invaderte Irland, og Skottland og Wales ble gjort til vasallstater på samme tid
- Skottland vant tilbake sin uavhengighet

Tyskland og Frankrike

- Karl den store karolinske riket ble delt i 3 deler
- Lothringen, det var den minste, denne gikk etter hvert i oppløsning
- Vestre delen konsoliderte seg som kongeriket i Frankrike
- Østre delen som sammensluttende kongeriket i Tyskland
- Både fransk kongedømme og tysk-romerske ble stormakter i Høymiddelalderen

Sør-Europa

- Iberiske halvøy som hadde vært okkupert av maurerne’
- De nordøstlige delene på tiden var kristnet
- Maurerne ble fordrevet fra Spania av kristne konger, Castilla var i kongeriket den gang
- Italia vokste de forskjellige byene basert på handelen i Øst
- De byene som vokste seg størst var Pisa, Amalfi, Genova og Valencia

Øst-Europa

- Kievriket nådde sitt høydepunkt
- Polen ble etter hvert en helt engen stat
- Mongolske invasjoner skulle få store konsekvenser, de invaderte, plyndret og erobret flere land


Senalderen generelt

- Fra år 1300 til 1500
- 1300 tallet var det en periode med blomstring både befolkningsmessig og kulturelt som ble avbrutt av en rekke tilbakeslag
- Hungersnød, svartedauden og andre pester reduserte befolkningen til det halve
- Det kom sosial uro og krigføring
- England og Frankrike er igjennom bondeopprør, og hundreårskrigen
- I 1300 tallet var det en fremgang i kunst og vitenskap

Storbritannia

- Slaget ved Bannockburn ble slutten på Englands streb etter å få kontroll over Skottland
- England rettet synet over på Frankrike, og dermed ble det krig (hundreårskrigen)
- Henrik Vs sørget for en kortvarig forening mellom de to kongedømmene
- Henrik Vi (broren til Henrik Vs) sørget for at alle de tidligere båndene ble kuttet
- Henrik VIIs kom til tiltredelse etter krigen



Skandinavia

- Mislykket union med Sverige og Norge
- Dansk union som Sverige var et motvillig medlem i
- Norge var et underordnet medlem helt til 1814
- Grønland døde ut under flere mystiske omstendigheter


Vest- og sentral-Europa

- Fransk Valoisdynatiet som etterfulgte Captetingerdynastiet. De var fra starten uten makt i sitt eget land
- Det var på grunn av de engelske styrkene og hertugdømmet
- Tyskland forble makten til rikets oppløsning i 1806

Øst-Europa

- Et dominerende rike til de sørlige delene i Øst-Europa når det gjaldt politikk
- I 1453 falt riket og kollapset nesten i skatteskyld
- Ved samme årstall ble Østeuropeiske områder stadig kontrollert av tyrkere helt til 1683
- Litauen var sentrert i utviklingen som skulle bli polsk-litauiske union
- Ivan III sørget for at Russland fikk en nasjonalstat mot slutten av 1400 tallet


Litt Litteraturhistorie

- Dette er en utvikling gjennom de forskjellige tidene, sånn som middelalderen
- Antikken beskriver vestlig litteratur
- Grekerne formet litteraturen som kan ha gått i arv
- Litteraturen i Roma i den klassiske perioden fra 80 f.Kr til 110 e.Kr.
- Cicero var en stor dominerende forfatter i Roma
- Vi regner med at Middelalderen i Europa var fra 500 til år 1500
- År 1000 dreide litteraturen seg om tro og religion